Dåpsopplæringen i Den norske kirke

Kristendomsundervisning er en del av det offentlige skoleverk, men kirken regner ikke lenger skolens kristendomsundervisning som dåps-, eller konfirmasjonsopplæring. Den norske kirke har derfor trappet opp egne undervisningstilbud til sine døpte. Ved dåpen påtar både foreldrene, fadderne og menigheten seg et ansvar for å gi barnet opplæring til kristen tro.  

Dette sier presten hver gang det er dåp i kirken: "Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at han/hun er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham/henne selv å be, og hjelpe ham/henne til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han/hun kan bli hos Kristus når han/hun vokser opp, likesom han/hun ved dåpen blir forenet med ham."

Sent på 1980-tallet tok Den norske kirke fatt på arbeidet med et omfattende kirkelig opplæringsprogram. Plan for dåpsopplæring i Den norske kirke ble presentert våren 1992 og er nå retningsgivende for barne- og ungdomsarbeid i menighetene. Her gjennomgås hva den døpte bør lære om den kristne tro på hvert alderstrinn fra fødsel til konfirmasjonstid.

Arbeidet med dåpsopplæringen i menigheten er ofte fordelt på mange ulike tiltak som søndagsskole, barneforeninger, kor, speidergrupper osv. Det er her et utstrakt samarbeid mellom menighetsrådet og de frivillige organisasjonenes arbeidslag i menigheten. Høsten 1997 vedtok Kirkemøtet en ny Plan for konfirmasjonstiden.

Et regjeringsoppnevnt utvalg overleverte 10. oktober 2000 innstillingen NOU 2000: 26 «...til et åpent liv i tro og tillit». Utredningen som beskriver Dåpsopplæring i Den norske kirke, kan leses her: NOU 2000:26

(Kilde:Kirkens informasjonstjeneste)